Esben S. Titland

Black Hole X-mas

2011-11-16T02:08:00.001-08:00

Tre låter av Haust og Okkultokrati på splittsjuer fra Fysisk Formats juleavdeling. Det var en takknemlig oppgave å tegne denne langhåra gjengen.

For noen år siden gjorde jeg også Hausts Ride The Relapse og første EP.

Boomfest, St. Petersburg

2011-09-11T07:29:00.000-07:00

Denne helga åpnet Boomfest i St. Petersburg sin 5. seriefestival. I 2009 var Inga Sætre og jeg gjester der, en comic expo lik den her i Oslo. Som OCX feirer festivalen i høst 5 år, og jubiléet blir markert med en utstilling der gjestene fra foregående år bidrar under temaet "nascency", tilblivelse. Selve utstillingen åpner 21. september. Da jeg var der under temaet "History and autobiography in comics" var Joe Sacco og Tierry Groensteen gjester, som viser spennet av deltagere fra de helt ferske til de absolutt etablerte. Tidligere har bla. David B, Martin Ernstsen og Rui Tenreiro vært invitert. Hver serietegner har en side, som til sammen blir i underkant av 100 ulike bidrag. Det blir en stor utstilling som vil reflektere rekkevidden i festivalen disse årene, og jeg håper å få tak i bilder derfra. Mitt bidrag, "Tadam!" finnes her.

Nordicomics

2011-09-07T13:56:00.000-07:00

Høsten 2011 starter Nordicomics sin turné i Baltikum, arrangert av The Finnish Comic Society. Utstillingen starter i Tallin, Estland i oktober og ender til slutt opp hos Budapest Comic Festival i Ungarn våren 2012. Tidligere har det finske initiativet turnert i Norden, med bla. norske tegnere som Martin Ernstsen, Riu Tenreiro og Bendik Kaltenborn. Tegnere fra Norden og Baltikum deltar på utstillingen og på verkstedene. Jeg bidrar med et utdrag av "God morgen, Oslo", kapittel to av den pågående serien som startet med "God natt, Oslo" i mai. Mer informasjon kommer senere!

Månedens serietegner

2011-08-03T10:37:00.000-07:00

Jeg bidrar denne måneden til norske Le Monde Diplomatiques føljetong "Månedens serietegner". På midtsidene av augustutgaven kan du lese "Fallet". Formatet er det tradisjonelle, store avistegneserieformatet.

God Natt, Oslo

2011-07-15T06:44:00.000-07:00

God Natt, Oslo er nå distribuert til Robot i Bergen og Audiatur Bokhandel i Moss, foruten Tronsmo, Tiger og Torpedo i Oslo.

Mai: Eno og OCX ´11

2011-05-24T01:17:00.000-07:00

Musikkbladet Eno spurte om jeg ville gjøre en tegneserie basert på en artist jeg har et spesielt forhold til. Denne måneden kan du lese en 3-siders serie basert på A-siden til Elliott Smiths "Roman Candle".

En ny fanzine er også klar denne uken. Oslo Comics Expo finner sted på Schous plass den 27 og 28 mai, og serien "God natt, Oslo" vil være å få tak i der. Serien kan også kjøpes på Tronsmo og Tiger uka etter. Vil du ha den i posten er 'pre-order' en mulighet, også for deg som driver en distro eller lignende.

Serien vil også være tilgjengelig i nettformat på bloggen politikk poetikk praksis fra og med 1. juni.

KhiO Exit

2010-03-08T13:29:00.000-08:00

Illustrasjon fra eksamensoppgave #1

I fjor våres satt jeg på kontoret til en lærer ved KhiO og diskuterte min fremtid på skolen. Jeg hadde vært elev der kun ett år, men var ikke motivert til å fortsette. En helt vanlig situasjon på en hvilken som helst utdanningsinstitusjon. Professoren jeg snakket med ‘var på mitt lag’, altså han forstod mitt befinnende og hvorfor jeg ikke fant min plass på instituttet. Hvorfor ville jeg ikke fortsette på visuell kommunikasjon? Alt skulle tyde på at jeg hadde noe der å gjøre. Etter år på forskole var det dette jeg hele tiden hadde tenkt meg. Tegneserier, illustrasjon og en bred interesse for kunstfeltet pekte i den retningen. Det jeg imidlertidig hadde vanskeligheter med å ta inn over meg var design. Design som forbruksvare, design som livsstil, design som ideologi. “Man må være kapitalist for å drive med design” sa jeg flåsete og vi lo. Så hvorfor var jeg i tvil om jeg skulle bli værende på fakultetet for design?

Det var noe med fokuset. Klassen fikk hele tiden prosjektbaserte oppgaver, ‘caser’ som skulle forberede oss på ‘livet der ute’, ofte etterfulgt av en gestikulering mot vinduet. Fra klasserommet kikket jeg ut dit lærerens finger pekte. Jeg så på spiret til den katolske kirka i Ullevålsveien og tenkte “der ute?” Jeg visste ikke hva jeg skulle jobbe med etter endte 3 år. Og som de fleste andre i klassen tenkte jeg på master. Hvem visste hva jeg ville drive med om 5 år? Undervisningen som var lagt opp viste en klarere retning. Til noen av oppgavene ble det hyret inn ‘eksterne prosjektledere’ fra næringslivet, fra StatoilHydro eller EMI. Tredjeåret hadde et lengre samarbeidsprosjekt sammen med BI. Debatten som gikk i Klassekampen i vinter om kultur som ‘glidemiddel’ for næringslivet ville vært interessant å ta her. At oppgavene var så korte, hadde såklart en pragmatisk side - tidskabalen skulle gå opp, det var mange kurs elevene skulle gjennom. Andre ganger, som feks under et lynkurs om fotografi, fikk vi vite at vi skulle ikke kunne det, men vi skulle 'ha kjenskap til det som designere', slik at vi 'forstod språket' da vi samarbeidet med andre i fremtiden.

Vi skulle bli designere. Ordet for meg var fremmedgjørende. Kort tid ut i semesteret sluttet jeg å tegne. Men det så ikke ut til å gjøre noe for skolegangen. Design handler om interaksjon, fikk jeg vite. Oppgavene var korte og idébaserte, og løsningen lå i å ‘kaste ball på møterommet’. Det var frustrasjonen over dette som gjorde at jeg satt på kontoret til Alan McKenzie-Robinson. Han fortalte om tidligere elever i samme tilstand, flere jeg og hadde snakket med. Serietegnere, illustratører, folk som stod løpet ut eller gikk over til kunstakademiet. Tidligere det semesteret hadde en annen lærer slått i bordet og sagt “Dette er ikke en kunstskole!”. Han har nok rett i det, men måten det ble sagt på fikk meg til å tenke på hva den underforliggende årsaken til uttalelsen kunne være. Interessekonflikt har desverre preget miljøet på institusjonen de siste årene, noe elevene merker i det daglige. Fra gangene i tredje etasje hadde jeg også hørt “vi kommer aldri til å interessere oss for tegneserier her på skolen, heller aldri film!”. Hvorfor dette behovet for å markere hva skolens elever skal og ikke skal? I Dagens Næringslivs D2 kunne vi lese om norske serietegneres kunst- og designutdanning. Under overskriften “Skolerte serier” ble det vist at et stort antall av serietegnerstanden i Norge var tidligere og nåværende elever ved KhiO. Kunsthøyskolen har et godt rykte utad nettopp på grunn av elevene sine. Men i Morgenbladet den høsten leste jeg et intervju med de tidligere elevene fra Yokolandkollektivet: “Et halvt år før [bokutgivelsen Yokoland – As We Go Up We Go Down] hadde en av lærerne sagt at vi aldri kom til å klare oss. Enten måtte vi gjøre det stort internasjonalt, eller så måtte vi lære oss å gjøre skikkelige ting. Jeg tror kanskje han har angret litt på uttalelsen i ettertid”. Slike uttalelser nyanserer bildet mange har av KhiO som den beste skolen i sitt fag. Christopher Nielsen slutta på Visuell kommunikasjon. Jon Arne Sæterøy kjent som Jason gjorde ikke det.

Illustrasjon fra eksamensoppgave #2

På kontoret i Ullevålsveien ble McKenzie-Robinson og jeg enig om å la dilemmaet ligge. Like etter kommer en kollega inn. Han vil snakke om den kommende eksamensoppgaven McKenzie hadde ansvaret for. Skolen mottok en henvendelse fra Tama University i Tokyo om et samarbeid, en felles oppgave, en konkurranse. Skolen reiser hvert andreår til Tokyo, og gjør god business med å knytte kontakter mellom de to skolene. For elevenes skyld og, vel og merke.

To uker senere forelå eksamensoppgaven. Sammen med det japanske universitet skulle klassen få ungdom til å bruke refleks. Oppgaven “Northern Light meets Eastern Sun” var altså en produktdesignoppgave. Prosjektet ble ledet av SeeMe, et firma i Oslo som spesialiserer seg på refleksprodukter. Vinneren av konkurransen skulle få 5000 kr og muligheten til å sette sin idé i produksjon. Da elevene stilte seg undrende til denne produktdesignvinklingen, fikk vi høre at de designerne som velger bort det feltet, vil tape i det lange løp. Igjen denne gestikuleringen mot vinduet, vår fremtid som designere, jobben som venter der ute. Bredde som designer er stikkordet her.

I ukene som kom forsøkte jeg å vinkle denne oppgaven bort fra produktdesign, bort fra forbruksorienteringen. Resultatet fra klassen viste at interessen for produktdesign var stor, og det ble lagt frem en rekke varianter av refleksen som skulle få ungdom til å tenke annerledes om produktet og om trafikksikkerhet. To uker senere vinner jeg designkonkurransen, like etter søker jeg om permisjon fra neste studieår. Den sommeren får jeg avslag fra administrasjonen, og velger å slutte på skolen.

Kritikken jeg ønsker å rette mot skolen, basert på mine erfaringer, er ensretningen jeg synes Visuell kommunikasjon legger seg opp mot. Jeg skal ikke argumentere for et ønske om et mer kunstrettet fokus. Fokuset skolen hadde overrasket meg likevel. Vi er der for å bli utdannet som designere, vi skal ut i næringslivet, vi skal jobbe i designbyråer. Kjell Lars Berge, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, uttrykker i artikkelen nevnt ovenfor en bekymring for at kulturens plass hele tiden skal begrunnes ut fra 'matnyttigheten'. Liberalismen har begynt å ete seg inn i hodene på folk, sier Berge. Det grunnleggende premisset er en markedsliberalistisk tenkning som forteller oss at ting helst skal lønne seg, sier han.

Skolen kunne tilbudt elevene sine et mer allsidig fokus. Den kunne blitt det den skal være, en møteplass mellom dem som deler evner og interesser i en bredt kulturfelt. Ikke ‘på tross av’, men ‘på grunn av’ hva institusjonen legger til rette for. Når fokuset blir for snevert mister ikke bare skolen gode elever, den tar entusiasmen og interessen vekk fra dem. I pragmatismens navn - for det er en verden ‘der ute’ som setter begrensningene for dem tidsnok. Og da er det godt at de gikk på Visuell Kommunikasjon ved Kunsthøyskolen i Oslo.

Eksamensbesvarelse: illustrerte bærenett med refleksfelter.

Hiatus og Forresten#24

2010-03-03T16:26:00.000-08:00

Jeg antar å ha tiet ihjel dem av dere som viste interesse for denne bloggen i dens begynnelse (jeg har også misforstått bloggens 'umiddelbarhet'), ved å ikke oppdatere den på nesten ett år. Dette skyldes uproduktivitet/nullproduktivitet. Jeg mener ikke med dette at tilstanden har opphørt, men vil benytte muligheten til å henvise til min Flickrside, da den oppdateres hyppigere. (Der finner du et bidrag jeg hadde til fanzinen Jeg!, samt et bilde av meg med Sproingprisen 09´ i hendene. Jeg takker alle som stemte på meg, og håper jeg ikke ødela for fremtige nominerte, da sproingjurien 'vurderer å legge om systemet for stemming'.

Det er like før Jippiantologien Forresten#24 kommer. Der bidrar jeg med en 8 siders historie kalt "Pesten", som er en videreføring av "Steinras" fra #23.

Forresten #23

2009-04-22T07:23:00.000-07:00

...det nye Forresten som er ute nå. Klikk her for å se et utvalg av de ulike sidene!

Nominert til Sproingprisen 2009 - fikk debutprisen

2009-04-14T04:42:00.000-07:00

Jeg er nominert til den årlige tegneserieprisen under katogorien "beste debutserie". På siden deres www.sproingprisen.no kan du selv stemme i denne katogorien, samt på "beste norske serie", "beste utenlandske serie" og "åpen klasse". Vinnerene utropes på Oslo Comics Expo lørdag 23 mai. Stemmingen på internett er kun åpen til 3. mai, så stem nå!På OCX ble jeg tildelt debutprisen 2009. Takk!

Steinras

2009-03-24T08:01:00.000-07:00

Se her, Jippi sin antologi Forresten nr 23 er sendt i trykken og kan ventes i begynnelsen av april. Bladet er revitalisert, både i hva innhold og den fysiske kvaliteten angår. Den kommer i nytt format og ser/føles utrolig bra ut. Fra meg kommer en 7-siders historie kalt "Steinras", ellers kan jeg love mange nytenkende og spennende bidrag!

Nettverket for dyrs frihets nye t-skjorte

2009-02-04T04:59:00.000-08:00

Nettverket for dyrs frihet har en ny t-skjorte jeg har illustrert. Den er i salg på deres nettsider, www.dyrsfrihet.no, der du også finner en nettbutikk. Temaet for skjorta er hvor respektløst vi her i Norge behandler dyra, både aktivt og passivt. Den koster 150kr og støtter en god sak. Nettverket for dyrs frihet er en grasrotbevegelse som kjemper for dyrs egenverdi som individ og mot undertrykkingen av dem.

Samtaler

2009-02-04T04:18:00.000-08:00

Tidligere i vinter møtte milk&money foreleggerne Bendik Wold og Nils-Øivind Haagensen på deres kontor, hvor de snakker om driften av Flamme Forlag og tankene rundt det. Samtalen kan du lese om i milk&money #4. I milk&money #1 kan du lese om møtet med forfatterne John Erik Riley og Johan Harstad, der de snakket om sitt forhold til musikk og referanser i bøkene sine. Over ser du illustrasjonene jeg gjorde til begge samtalene.

"Båter mot bølgene" er ute nå!

2008-12-02T07:54:00.000-08:00

Denne uken slippes min nye serie "Båter mot bølgene" på Jippi Forlag. Dette er min debut i hefteformatet, en 48 sider lang historie om to brødre som drar på tur sammen. Den handler om forholdet dem imellom, om hva de tenker på underveis. Og det kan jo være så mangt.

For dere som kjenner fanzinene mine, blir dette en fortsettelse fra der jeg slapp tråden sist - for deg som ikke er kjent med dem, kan de fremdeles kjøpes på Tiger. Du kan også lese her. Hvis du vil se sider og utklipp fra serien, se her!